Nærmiljøet
Tøyen II Borettslags boliger har adresser i enten Helgesens gate eller Monrads gate. I nord grenser vi mot Telavåggata og i øst mot Finnarksgata. I dag ligger borettslaget på Sofienberg i bydelen Grünerløkka. Opprinnelig lå imidlertid borettslaget på Tøyen og grunnen borettslaget står på var en del av Tøyenjordene under Tøyen gård.
Byggingen på Tøyenjordene tok til i 1938 og ble fullført i 1954. Bebyggelsen består i hovedsak av fireetasjers lamellhus utført i regi av boligbyggelaget OBOS og ulike borettslag.
Helgesens gate
Gata går fra Fossveien til oppkjørselen til Tøyenbadet. Gata er oppkalt i 1864 etter oberst Hans Helgesen (1793-1858) - en mann som er mest kjent for sitt forsvar av Fredriksstad (nå Friedrichstadt) i Schlesvig-Holstein i 1850. Helgesen deltok også i felttogene på den svenske grensen i 1808-09 og 1814. Helgesens gate 78 tilhører Tøyen II borettslag. Blokken ble oppført av OBOS i 1946 (arkitekt var Jens Selmer) og var den første boligblokken bygget i Oslo etter andre verdenskrig. Leilighetsplanene er utformet etter den store boligundersøkelsen som Selskabet for Oslo Byes Vel utførte under krigen. Denne undersøkelsen dannet retningslinjene for den boligstandarden som skulle legge grunnen for etterkrigstidens sosiale boligbygging - og Tøyen II var altså først ut!
Monrads gate
Gata går fra Hagegata til Telavåggata. Monrads gate er oppkalt etter professor Marcus Jacob Monrad (1816-97), filosof og litteraturkritiker. Gata ble regulert i 1886, og i perioden 1891-1914 lød den navnet Brochs Gade, oppkalt etter matematikeren og politikeren professor Ole Jacob Broch (1818-1889).
Telavåggata
Gata går fra Sars gate (oppkalt etter professor Michael Sars som var både zoolog og teolog) og østover forbi Finnmarksgata. Gatestubben fikk navnet sitt i 1947 til minne om raseringen av fiskeværet Telavåg på Sotra under andre verdenskrig.
Finnmarksgate
Gata går fra Økernveien til Carl Berners plass. Bebyggelsen er hovedsakelig blokkbebyggelse fra etterkrigstiden. Navnet ble vedtatt i 1947. Søndre del av gat ble nedbygd fra firefelts- til tofeltsvei i slutten av 1990-årene.
Ola Narr
Ola Narr finner vi øst for Carl Berners plass og på skrått over Finnmarkgata fra Tøyen II Borettslag. Ola Narr er navnet på kollen, også kalt Solhaug, som er det høyeste punktet på gården Tøyens eiendommer. Området er dels bebygd med blokker, dels friområde med blant annet en gammel hoppbakke. I fjellet finnes det store tilfluktsrom.
"Ola Narr" het egentlig Ole Arnesen. Han var født i Gol i Hallingdal i 1803, kom til Kristiania etter konfirmasjonen, og ble ansatt som løpergutt hos grev von Platen. Von Platen var den siste svenske stattholderen i Norge. Senere ble Ole Arnesen kammertjener for grevinnen. Hun krevde at han skulle gå i silkebukser og lakksko både i og utenfor tjeneste. Det var denne påkledningen som var opphav til klengenavnet.
Etter at stattholderen hadde forlatt landet startet Ole Arnesen høkkervirksomhet og restaurant i Vaterland. Seinere flyttet han til Tøyen, der han forpaktet hele jordarealet av Universitetet. Han glemte ikke sine fine vaner - også som gårdbruker på Tøyen gikk han med skinnende hvitt "kalvekryss". Dermed ble Ole Arnesens kallenavn knyttet til Tøyen-området. Han flyttet fra Tøyen til Frogner da den botaniske hagen ble utvidet, og drev jordbruk ved Nordraaks gate til han døde.
Tøyen gård
Vi finner kildehenvisninger til Tøyen gård allerede i middelalderen. I lensregnskapene etter 1600 nevnes gården som Nonneseter klostergods. Kansler Jens Bjelke ervervet gården i 1640-årene, og den omtales i 1645 som sætegård. I 1670 fikk sønnen Henrik Bjelke "adelige sædegårdsrettigheter" for Tøyen. Gården ble da den eneste i Aker som med rette kan omtales som "Herregård". Tøyen hovedgård ligger nå i Universitetets botaniske hage. Hovedbygningen er første gang beskrevet i 1721.
Carl Berners plass
Oppkalt i 1934 etter Venstrepolitikeren Carl Christian Berner (1841-1918), som var stortingspresident under unionsoppløsningen i 1905. I dag er Carl Berners plass et av Oslos mest trafikkerte veikryss.
Kilde: All informasjon er hentet fra Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget